Fakta om ferskvann:

  • Bare 0,8 prosent av jordklodens totale vannmengde er ferskvann i form av grunnvann, innsjøer, elver, myrer og atmosfærisk vanndamp. Det meste av dette er grunnvann (0,77 prosent) som har en gjennomsnittlig fornyelsestid på 300 år.
  • Total nedbørmengde over jordens landområder tilsvarer ca. 100 000 km3 per år. Av dette forsvinner ca. 65 prosent opp i luften via fordampning og plantenes transpirasjon (til sammen kalt evapotranspirasjon). Resten, ca. 35 000 km3 , representerer avrenning til elver og bekker. Men evapotranspirasjonen, eller "vanntapet", varierer sterkt på kloden vår. I Norge er den bare på ca. 15 prosent, mens den i Afrika utgjør hele 80 prosent.
  • Dersom tilgangen på fornybare vannkilder er under 1000 m3 per person i året, er vann en stressfaktor. På verdensbasis sank vanntilførselen per innbygger med en tredjedel i perioden 1970-92 på grunn av en befolkningstilvekst på 1,8 milliarder og fordi vannforbruket per innbygger steg i en del områder. 26 land hadde i 1992 mindre enn 1000 m3 vann per person i året. Dette gjaldt særlig land i Nord-Afrika og Midt-Østen, men også land som Belgia, Nederland og Singapore. Prognosen for 2025 er at de fornybare vannressursene vil gå ned med en fjerdedel målt per capita i forhold til i dag. Tre milliarder mennesker vil lide av vannmangel hvis intet gjøres.
  • For å opprettholde en passende livskvalitet er det antatt at et menneske daglig bør ha rundt 80 liter vann. Men virkeligheten er en annen: I Madagaskar var gjennomsnittsforbruket tidlig på 1990-tallet 5,4 liter, i USA over 500 liter.

Ferskvann har mange bruksområder:

  • Som drikkevann: Vi trenger daglig 1-2 liter for å overleve
  • Til matlaging og hygiene
  • Til landbruk og industri
  • Som resipient (mottaker) for avfallsstoffer: Vann bidrar til å fjerne disse og til å bryte dem ned
  • Gir grunnlag for fiske og annen utnyttelse av dyr og planter
  • Gir grunnlag for energiproduksjon og danner ferdselsårer
  • Som rekreasjon: Vann gir mulighet for friluftsaktiviteter, er et viktig landskapselement og derved også inspirasjonskilde til billedkunst, musikk, litteratur og mytologi

(Kilde: Økland, J. & K.A.: Vann og vassdrag 1. Ressurser og problemer, Vett & Viten, 1995)

 
    www.eikeren.no